Så kom endelig sommeren til Hellas, og de siste to ukene ble preget av mye bading og strandliv. Etter avreisen til gjestene våre, reiste vi tilbake til Skopelos. Vinden og en del flaks tilsa Agnondas, som viste seg å være ei lita perle.

Agnondas

Robert nyte livet

På utforskning i hulene

Ein nydelig liten plass med to tavernaer på stranden og masse huler for guttene å utforske. Den eneste butikken var ”probably closed” når vi spurte om den snart ville åpne, så etter et par dager reiste vi videre til Neo Klima.

Dette er en relativt ny by, som ble bygget ved sjøen da Klima by sklei litt ned fjellsiden for 60 år siden, under et jordskjelv. Altså ”nye (Neo) Klima”, oppfinnsomt nok… Her fant vi en helt utrolig strand under klippene, og sidene guttene måtte bygge ferdig en borg, så ble vi her en del dager.  

Elise vokte guttenes borg.

Yndlingsstranda vår.

Lynet mcqueen blir brukt til å fløte stein til borga. Smarte gutter..

Ådne ser på "sel i solnedgang" eller muligens plastpose..

Nå var sjøen blitt så varm, at det varte ikke lenge før Robert hadde lært seg å svømme og alle var solbrent!

Turen videre fikk vinden bestemme, og til Mathias sin store glede ble det Kokonaris stranda, visstnok en av de flotteste i Middelhavet. Dette var stranda vi begynte på på Sporadene, men nå er ullsokker på land, heldigvis byttet ut med bare tær i krystallklart vann.

Mathias og Robert byggde nye fantastiske slott, med bølgebrytere og molo armert med trepinner. Kanskje ingeniør, kan føyes til listen over fremtidige jobb planer til guttene, sammen med racerbil sjåfør og oppfinner??

Dronning Elise er fornøyd med sine undersåtter som lager basseng til henne. :-)

Eg kan svømme!!

!7.mai ble også feiret her med pannekaker og flagg på dekk. Bunad ble byttet ut med bikini, og Erik Bye stemte i på anlegget. Avslutningsvis hadde noen delfiner en liten privat oppvisning for oss på stranda! 

Dagen etter var det meldt regn og vi tenkte det var en god ide å ta farvel med de vakre Sporadene og begynne på hjemreisen.

Klesklypene indikerer vindretning og styrke..

Etter 4 timer i pøsregn, med innslag av lyn og torden, virket ideen mindre god… Plutselig dukket en delfin opp ved båten og dassvåte klær og seil som ikke ville samarbeide ble glemt, til fordel for min nye venn i nøden. En værmelding ringt inn fra snille foreldre gav håp om sol kl 18.00, og i det vi svingte inn til den lille fiskebyen Katte skinte solen fra klar himmel og tinte oss opp igjen. Katte var en liten by med 15 hus, hvorav 9 var Tavernaer! En av grekernes ferieby, hvor ingen snakte engelsk. Vi ente derfor opp med en noe merkelig middag, bestående av blekksprut armer og tre kylling grillspyd.

Mmmmm, eller?

Taverna eieren kikte litt merkelig på oss etter den bestillingen, og Ådne trengte et par ouzu for å roe magen, da det selvfølgelig var han som endte opp med blekkpruten til slutt.

Dagen etter fant vi en herlig liten vik, vi badet i og Ådne gikk på appelsinslang etter verdens saftigste appelsiner. Og så kom ein gjeng i geiter og hilste på oss.

Vi tok kvelden i Milina, for å handle inn litt. Her hadde de bygget en flott molo fra EU midler for å øke turismen. Dessverre hadde ingen satt opp mini banker eller visa terminaler, så oss turister måtte fint finne oss i reise videre neste dag med uforretta sak. Etter å ha tilbrakt litt for mange timer på nydelige øyer med klostre og flotte strender, kom vi frem til landsbyen Kohte i kveldingen.

Damene styre skuta.

Eg og guttane prøvde å ro ut til klosterruiner, men måkene meinte det var deres øy nå!

Etter å ha sjekket litt, fant vi ut det var lørdags (!) kveld og vi var tom for både penger og mat.    

Det var selvfølgelig ingen minibanker her heller og taxi sjåførene var alle i en barnedåp, som varte til 5 om morgenen…. Kveldsmaten vår ble noe kreativ, men plassen var flott og guttene lykkelig da nugatti var en av de få ingrediensene vi hadde igjen i byssa.

Kohte

Neste dag sto jeg tidlig opp for å ta en buss til Agralasti, en by med minibank!! Bussen kom selvfølgelig ikke og jeg hadde brukt opp taxi pengene på vann, mens jeg venta på bussen som ikke kom… Fantastisk nok hadde en lokal butikk eier fått med seg hele opptrinnet. Hun ringte til taxi eieren som endelig var ferdig med barnedåpen og lånte meg penger til taxien! Aldri har jeg vært så glad for å se sedler komme ut av en maskin og aldri har jeg vært så glad for snille butikk damer..

Med masse god mat om bord var det kun sjarmøretappen igjen opp til Volos for å avlevere båten. Turen videre fulgte vi kysten opp, med små stopp der vi syntes det så flott ut. Badet, seilte og koste oss. En herlig avrunding av en flott seilferie. En ferie som absolutt har svart til forventningene, med alle dens utfordringer, opplevelser og gleder.
Og så er vi klar for storbyferie i Athen, med svømmebasseng, dusj og minibanker...
Og så var det sjarmørbildene på slutten:

Verdens beste guttar.

"fjelging" til sjøs

Og verdens beste jenta. :-)

Ferie i ferien…..

Så var vi allerede halvveis i ferien vår. Tenk at en mnd kan gå så fort, og inneholde så mye.

Denne uken har vi vært så heldige, at vi har fått delt drømmen vår med bestemor og bestefar.

Etter å ha sprunget som en gal (seint ute OG feil ferje) kunne ungene og jeg ønske de velkommen. De hadde reist i to dager, for å finne oss : hvorenn vi var..

Etter å ha tatt imot en haug i leker, gaver, sjokolade og 200 (!) bleier, var vi klar for en liten seiltur i frisk bris. Dagen etter var forholdene ideelle for en tur til vakre Ag. Gioanni, også kjent som Mamma Mia kirken. Turen opp var fin og gav en nydelig utsikt til Alonissos, krystall klart vann og Ådne og Elise som satt ankervakt på Aventura.

Lunsjen ble holdt på Mamma Mia stranden med bading, soling og fotografklatring.

Like før mørkets frembrudd, nådde vi Skiathos havn, der vi tilbringte en dag med uvær.

Neste dag våknet vi til overskyet vær, og da vår kjære venn, yr, først lovte sol etter kl 16.00. leigte vi bil og tok landeveien til sagnomsuste Kastro.

Kastro ble grunnlagt i 1360, da innbyggerne i Skiathos flyktet fra pirater og flyttet hele hovedstaden til en forblåst og utilgjengelig klippe på nordkysten. Klippene ble forsterket med murer, en fallbro, kokende olje og 30 kirker!!

Da de flyttet tilbake til Skiathos i 1829, tok de med seg alt de hadde, inkludert taksteiner og byggestein! The Church of the Nativity ble imidlertid bevart.

Mathias sa det var den fineste kirken han noen gang hadde sett, og bestemor og meg var helt enig.

Vi fikk også med oss et kloster, noen geiter, hester, en laaang slange og en kalkun med språk problemer.

Dagen etter var været flott igjen og vi provianterte for en lengre utfart. Etter å ha forsøkt å gå i land på nydelige Lalaria, hørte Ådne noen løgne lyder, og fant ein motor drukna i vann…. Sjøvannet stod nesten til dørken og det blei raskt bestemt at Skiathos var en noe tryggere havn for mor, far, tre unger og besteforeldre på besøk..

Så ble det ferie i ferien, med ein idyllisk liten bungalow ved stranden. TV til ungene, en gressplen til Elise, en dusj som står i ro til mor og en iskald Mythos på terrassen for far. Og besteforeldre på seilbåtferie, tok det med godt humør og nøyt stranden og lek med ungene i hagen

.

Nå har besøket begynt på reisen hjem, og vi takker for et kjempefint og veldig fleksibelt besøk. I morgen håper vi på at Aventura igjen er sjødyktig, og at det kanskje kunne ha blitt litt varmere enn det faktisk er hjemme… Så er ferien i ferien over, og vi er klar for .. vel, ferien!.. J

Og så kom delfinene..

På vei tilbake til sivilisasjonen, så vi tunfisk og sild og etter litt leting; delfiner!!!

Fantastiske skapninger som lekte forann baugen vår i en times tid. Belønning for en tøff seiltur.

Videre seilte vi på dønninger inn til havn i Alonissos. Neste dag våknet vi til stille sjø, strålende solskinn og en herlig dag på stranda.

Nå er vi tilbake i Skopelos og planlegger å utforske øya de neste dagene. Men vi har lært oss at planer er ikke noe en har i Hellas, så her får vær og vind og sporadene sjøl bestemme, så nyter vi dagene som de kommer.
Noen sjarmør  bilder på tampen..

Vilt hav, monker, delfiner og huler....

Hei igjen.

Vakre Skopelos.

Nå har me hatt noen spennende dager i mer øde og ville strøk. Me starta med å handle inn til turen, i vakre skopelos by. En vakker gresk landsby, tatt rett ut fra postkort bilder. Diesel skulle vi få kl åtte om morgenen, noe som i gresk tid, betyr ca. kl. to...., så var vi klar for avreise.

Elise elske å være på dekk, alltid med sikkerhetssele, selvfølgelig!!

Guttene fant et halvt surfebrett og en pinne på land og hadde underholdning i timesvis. Begynne å bli god på padling og roing og kreativt samarbeid..

Turen gikk te ei lita øy på østsida av Allonissos. Var ment som en lunsj stopp, men med funn av et halvt surfe brett, ble det overnatting og. :-)

Neste dag reiste vi nordover, og fant en fantastisk hule, som vi rodde inn i.

Hula var stor og flott, og guttene så et sunket skip inni det.

Idet vi rodde ut, raste en stor stein i vannet rett forann oss, og plutselig blei eg veldig god på å ro fort...

Turen gikk videre til en øde øy i nord, kun bosatt av en munk på et stort kloster.Været var nydelig og værmeldingen var på vår side. Men været skifter fort i Hellas, og etter en urolig natt, fant vi ut at munken fikk forbli ensom, og valgte å krysse tilbake til roligere forvann. Dette gav oss en del timer med høye bølger og vill sjø, og som ungene sier: DS tid!!