Så var vi allerede halvveis i ferien vår. Tenk at en mnd kan gå så fort, og inneholde så mye.
Etter å ha sprunget som en gal (seint ute OG feil ferje) kunne ungene og jeg ønske de velkommen. De hadde reist i to dager, for å finne oss : hvorenn vi var..
Etter å ha tatt imot en haug i leker, gaver, sjokolade og 200 (!) bleier, var vi klar for en liten seiltur i frisk bris. Dagen etter var forholdene ideelle for en tur til vakre Ag. Gioanni, også kjent som Mamma Mia kirken. Turen opp var fin og gav en nydelig utsikt til Alonissos, krystall klart vann og Ådne og Elise som satt ankervakt på Aventura.
Lunsjen ble holdt på Mamma Mia stranden med bading, soling og fotografklatring.
Like før mørkets frembrudd, nådde vi Skiathos havn, der vi tilbringte en dag med uvær.
Neste dag våknet vi til overskyet vær, og da vår kjære venn, yr, først lovte sol etter kl 16.00. leigte vi bil og tok landeveien til sagnomsuste Kastro.
Kastro ble grunnlagt i 1360, da innbyggerne i Skiathos flyktet fra pirater og flyttet hele hovedstaden til en forblåst og utilgjengelig klippe på nordkysten. Klippene ble forsterket med murer, en fallbro, kokende olje og 30 kirker!!
Da de flyttet tilbake til Skiathos i 1829, tok de med seg alt de hadde, inkludert taksteiner og byggestein! The Church of the Nativity ble imidlertid bevart.
Mathias sa det var den fineste kirken han noen gang hadde sett, og bestemor og meg var helt enig.
Vi fikk også med oss et kloster, noen geiter, hester, en laaang slange og en kalkun med språk problemer.
Dagen etter var været flott igjen og vi provianterte for en lengre utfart. Etter å ha forsøkt å gå i land på nydelige Lalaria, hørte Ådne noen løgne lyder, og fant ein motor drukna i vann…. Sjøvannet stod nesten til dørken og det blei raskt bestemt at Skiathos var en noe tryggere havn for mor, far, tre unger og besteforeldre på besøk..
.
.